Hei - du som nå leser dette innlegget. Du har kanskje vært innom min tidligere "blogg.no"-blogg der jeg i en lett sarkastisk tone har reflektert rundt diverse temaer som relaterer seg til min hverdag. Dersom du ikke har vært innom den gamle bloggen; velkommen til min nye blogg. Dersom du har vært innom den gamle bloggen og tror at du slipper unna den sarkastiske tonen min på denne nye bloggen; beklager, men du tar alvorlig feil.
I mangel av noe bedre å fordrive tiden min med, har jeg valgt å gjøre denne bloggen til en slags bokblogg. Jeg benytter begrepet
"en slags" fordi jeg ikke har noen ambisjoner om at dette skal bli en
god blogg, en populær blogg eller en lest blogg. Og med "lest" mener jeg at flere enn mamma leser den. Grunnen til at jeg velger å benytte blogspot-adressen til en slik blogg er enkel. Alle vet jo at seriøse bokbloggere bruker blogspot. Blogg.no er for wannabe-hipstere. Sånn er det bare.
I de to avsnittene ovenfor har jeg benyttet ordet "blogg", eller en variasjon av ordet, intet mindre enn 16 ganger. Bare sånn til opplysning.
Det er ingen hemmelighet at jeg liker å lese. Dersom jeg kunne
overlevd uten mat og husly, skulle jeg gjerne ha brukt hele studielånet,
hele lønna, og alle bursdagspengene mine på bøker. Men dessverre er det
ikke slik menneskekroppen fungerer. Enda.
Denne bloggen vil dreie seg om bøker. Kanskje litt om film også, en sjelden gang, men i hovedsak om bøker. Det vil bli skrevet litt nå og litt da. Mest sannsynlig da. Man bør likevel aldri føle seg trygg; et innlegg kan være rett rundt hjørnet.
Beklager det usaklige avsnittet ovenfor. Det skyldes antakelig akutt mangel på sommerferie.
La oss komme til saken. Den engelske bloggen The Broke and the Bookish
har laget en såkalt "meme" som går under navnet "Top Ten Tuesday".
Riktignok er det onsdag i dag - ikke tirsdag, men regler er til for å
brytes. Den aller første utfordringen lyder som følger:
Childhood Favorites
1. Alle vi barna i Bakkebygrenda - Astrid Lindgren
Naturlig nok var Astrid Lindgren en av mine
yndlingsforfattere da jeg var liten. Pippi og Emil. Marikken og Brødrene
Løvehjerte. Likevel var barna i Bakkebygrenda min store favoritt.
Nøyaktig hva som fascinerte meg så voldsomt er uvisst. Jeg har
imidlertid en mistanke om at vennskapet barna i mellom var en stor
faktor, pluss at rampestrekene de fant på var ufattelig morsomme for en
jente på syv år. Hvem hadde ikke lyst til å overnatte på høyloftet da
man var liten?
2. Sofies verden - Jostein Gaarder
Mitt første møte med selve fantasien - det paranormale og
uforståelige - skjedde da jeg var 10 år gammel. Da reiste jeg på
bobilferie til Finland, og leste "Sofies verden" for første gang. Min
mor var mildt sagt imponert over at en tiåring raste gjennom en sånn
"murstein" på noen knappe dager. Jeg var derimot på full fart inn i de
voksnes litteratur, og en ny verden åpnet seg for en liten jente som
hadde lest ut alle barnebøkene på skolebiblioteket. Et springbrett inn i
lesegledens verden, og en bok som fortjener å bli lest om og om igjen. Dessuten en god kandidat til alternativt pensum i ex.phil.
3. Harry Potter-serien - J.K. Rowling
Harry Potter er en såpass selvsagt kandidat på min liste at det nesten er latterlig. Likevel var det ikke åpenbart at Harry skulle bli en så stor del av livet mitt som han er i dag. Første gang jeg hørte om Harry Potter var da tanten min fortalte at hun hadde kjøpt "Harry Potter og de vises stein" til min fetter, og at boka visstnok var svært populær. Jeg lo, og sa at "Harry Potter" hørtes ut som en gartner. Et år eller to senere lå jeg og nileste "Harry Potter og mysteriekammeret" klokken tre om natten på en skoledag. Da "Harry Potter and the Order of the Phoenix" kom ut i 2005 valgte 15-årige meg å lese den på engelsk, fordi det tok så lang tid før den norske oversettelsen kom ut. Og slik ble det til at Christine begynte å foretrekke engelske bøker på - nettopp - engelsk.
4. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen - Thorbjørn Egner
Thorbjørn Egner er der oppe sammen med Astrid Lindgren når det gjelder min barndoms forfattere. I likhet med Lindgrens bøker var jeg villt begeistret for de aller fleste av Egners figurer, men Klatremus er og blir den store favoritten. Den dag i dag kan jeg fortsatt alle sangene fra lydboken utenat (den gangen lydbok var på kassett, dere!), og kan finne på å synge "Vaske vesle Brumlemann med klut og kost og såpevann.." når jeg står i dusjen. Og reven som lover å spise grønnsaker er faktisk ganske så morsomt når man har hatt grunnkurs i biologi.
5. Matilda - Roald Dahl
Boka som læreren leste høyt fra i norsktimen da jeg gikk i fjerde klasse på barneskolen. Vi fikk i hjemmelekse å skrive referat av "det vi husket" fra boka. De fleste i klassen skrev 1-2 A4-sider. Jeg skrev 22. Når moren din stikker hodet innenfor soveromsdøra di med en bekymret rynke i pannen, og spør med urolig stemme om du "ikke er ferdig med leksene dine snart?" - ja, da er det ille. Men nok om det. Matilda var en inspirasjon for jenter (og gutter?) som likte å lese, og ga kanskje et lite håp om at telekinetiske evner ikke bare var en myte. Undertegnede har dessverre ikke klart å rikke så mye som en femtiøring kun ved bruk av tankekraft, enda så mye bøker som jeg har lest gjennom tidene.
6. Den vesle vampyren - Angela Sommer-Bodenburg
Om du spør meg i dag, vil jeg heller lese "Den vesle vampyren" tusen ganger enn å lese "Twilight"-serien en gang til. Beklager, men det er sant. Den vesle vampyren bor under jorda i en krypt (såvidt jeg husker), og kan ikke være ute i dagslys. Og det er ikke fordi han glitrer så mye at folk blir blinde. Den yngre versjonen av meg var som sagt minst like fascinert av monstre, spøkelseshistorier og magi som jeg er i dag, og Sommer-Bodenburgs bøker var en fin start på et langt og lykkelig sjangervennskap.
7. Glassblåserens barn - Maria Gripe
Frykten for å bli bortført fra sine foreldre dukker nok opp i de fleste barns sinn en eller annen gang gjennom oppveksten. "Glassblåserens barn" omhandler akkurat dette temaet, og satte i alle fall en støkk i meg da jeg var åtte-ni år. Gripes skildring av barna som vandrer rundt i et stort og nærmest ubebodd hus var skremmende, og selv om jeg i dag ikke husker hvordan boka endte, så husker jeg den følelsen som boka gav meg. En bok jeg burde lese om igjen.
8. Legenden om Narnia - C.S. Lewis
Lewis' bøker om Narnia er noe så sjeldent som en barnebok-serie som er skrevet for voksne, hvis man kan si det sånn. Da jeg leste bøkene som liten, så jeg for meg en fantastisk verden der mange skumle og onde ting hendte, men der alt gikk bra til sist. Da jeg leste de på nytt som 20-åring, så jeg kraftige kristne undertoner, og en tragisk og makaber slutt på en veldig god bokserie. Til tross for dette er fortellingene om Narnia en evig favoritt, og en fantastisk flott lærinnbundet utgave finnes i min bokhylle i godt selskap med BBC-serien og de Disney-produserte filmene.
9. Moro-vers - André Bjerke
Jeg har aldri vært noen poet, og har heller ikke vært særlig begeistret for dikt og poesi som sådan. Bjerkes moro-vers har jeg likevel lest flere ganger, og finner dem like fornøyelige hver gang. Han leker med ord, tuller og tøyser, og finner på pussige scenarioer som er surrealistiske selv for et barn. André Bjerke bør være obligatorisk dikt-pensum i norskundervisningen; han presterer faktisk å gjøre diktlesning morsomt. Og det er litt av en bragd.
10. Puttes eventyr i blåbærskogen - Elsa Beskow
Beskow er forfatterinnen bak "Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett" (og onkel Blå, selvsagt). Putte er kanskje en mindre kjent karakter, men er ikke dårligere av den grunn. Han går på blåbærtur i skogen og får seg et eventyr (som tittelen sier). Mer presist kan man si at Putte blir forminsket og opplever at alt rundt ham er blitt ti ganger større. Plottet kan minne noe om Alice i Eventyrland eller Tommelise i så måte. Boka har fantastisk flotte illustrasjoner, og det er tegningene som særlig har satt spor i undertegnedes barndomsminner.
Gratulerer, du har nå nådd slutten på mitt første innlegg! Med tanke på innleggets lengde kan det sies å være en prestasjon i seg selv, og fortjener en klapp på skulderen. Neste bidrag til bloggosfæren kommer plutselig.
...but don't hold your breath.
